Ressursdokument

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er dratt frem som “den sjette grunnleggende ferdigheten” i norsk skole. Men hva er sosial kompetanse? I Kunnskapsløftet (LK06) står det at opplæringen på skolen skal gi elevene “kyndighet og medenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig” (generell del). Det uttrykkes at skolen skal arbeide med elevenes sosiale ferdigheter, og det påpekes spesifikt at skolen ikke kun skal dreie seg om fag. Skolen skal ikke bare sørge for skolefaglige kunnskaper, men også sørge for at elevene utvikler seg sosialt og personlig. De sosiale ferdighetene elevene skal utvikle er for eksempel samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Begrepet som best dekker denne kompetansen elevene må inneha for å kunne delta i det sosiale fellesskapet på en god måte er “sosial kompetanse”. At elevene lærer sosial kompetanse er en viktig del av skolegangen og selve dannelsen til barnet/ungdommen. Hva som er god eller dårlig sosial kompetanse, kan ikke vurderes uavhengig av sosiale miljøet eller kulturen kompetansen skal anvendes innenfor (Ogden, 2009).

“Omfattende problematferd reduserer mulighetene for faglig og sosial læring og kan virke sterkt begrensende på lærernes mulighet til å gjennomføre undervisningen” (Stortingsmelding 18. Pkt: 3.2.3)

Det finnes mange elever som har sosiale og emosjonelle vansker, og dette er problem som kan komme frem på mange ulike måter. De sosiale og emosjonelle vanskene kan gi utslag i allmenne lærevansker, atferdsproblemer og emosjonelle problem på skolen.Det er alltid viktig å se de sosiale og emosjonelle vanskene i konteksten de eksisterer i. Om det er en elev som viser f.eks. utagerende oppførsel er det viktig å se atferden i lys av elevens sosiale og kulturelle bakgrunn, klassemiljøet, kvaliteter i det sosiale samspillet i klassen og forhold i lærer-elev relasjon (Imsen, 2012, s.365). Likevel kan det selvfølgelig også være individuelle årsaksforklaringer.

Terje Ogden har laget en liste til bruke under observasjon av elever med sosiale og emosjonelle vansker. Denne listen kan være nyttig.

Underyting - eleven yter ikke evnene sine, det vil si at eleven underpresterer ut i fra sine evner. I mange tilfeller skyldes dette mangel på vilje og motivasjon, men i andre tilfeller kan kompliserte emosjonelle eller følelsmessige problemer ligge bak. Oppmerksomhetsproblemer - eleven kan ha dårlig konsentrasjon og utholdenhet i arbeid med skolearbeid. Drømmer seg bort, og er ofte passiv. Manglende kompetanse for skolearbeid - vanskelig for å organisere seg selv og andre. Ikke tilegnet seg kvalifikasjoner som er nødvendig for å fullføre arbeid til rett tid og til å tilpasse seg andre i arbeidssituasjoner.

Bruker uegnede læringsstrategier - eleven bruker lite effektive læringsstrategier i arbeidet. Kan skyldes spesielle lærevansker, dårlig konsentrasjon og liten utholdenhet. Uro og rastløshet - sitter lite rolig ved pulten sin, vandrer ofte rundt. Aktivitetsoverskudd som kan grense til hyperaktivitet. Impulsiv, følger ikke lærerens korrigeringer. For høyt eller lavt aspirasjonsnivå - eleven har ofte liten selvinnsikt og har vansker med å sette et realistisk aspirisjonsnivå. Kan være en beskyttende strategi for å unngå opplevelse av nederlag. Urealistisk virkelighetsoppfatning - feiltolker ofte situasjoner. Tåler kritikk dårlig, og overdimensjonerer ros og medgang. Oppfatter sjelden seg selv som en del av problemet. Utagering eller svak impulskontroll - blir lett provosert, og kan utagere vbåde verbalt og fysisk. Kommer lett i konflikt, både med medelever og lærer. Oppmerksomhetssøkende atferd - den typiske “klovnen”. Eleven kan være sterkt oppmerksomhetskrevende, både ovenfor lærer og medelever. Tilbaketrekking - Den tause eleven. Overkontrollert tilbaketrekking, piassivitet og innesuttethet. Viser sjelden følelser, tar sjeldent initiativ. Dårlig sosial innlevelsesevne og sosial kompetanse - vanskelig for å se ting fra andres synsvinkel. Kan derfor virke støtende for andre.

Imsen omtaler Ogdens liste som god, selv om det påpekses at man alltid må observere hver enkelt elev som et sammensatt individ, og at det er mer fruktbart å observere individet i samspilletet elevene befinner seg i. Det er også viktig å se på betydningen venner og jevnaldrende har for utviklingen av barn og unges sosiale kompetanse. I skolen har jevnaldrende minst like stor rolle i å bygge opp hverandres sosiale kompetanse som læreren har. Ved å tilbinge tid med jevnaldrende får de praktisert sine sosiale roller og tilegnet seg sosial atferd. Jevnaldrende er modeller for hverandre og signaliserer hva som er normen innenfor akseptabel atferd innad gruppen (Manager, 2013).

Med tanke på viktigheten av elevenes sosiale kompetanse for deres videre funksjon som samfunnsborgere og medmennesker, kan det være et tankekors at mange kritiserer “koseskolen” vi har i Norge. Er ikke elevenes trivsel og sosiale kompetanse like viktig som rettskrivning og brøkstykker?

Moralsk utvikling

Moral kan brukes i flere betydninger, men i denne sammenheng brukes ordet moral som et sett av moralsk normer, verdier og holdninger. Når det gjelder moralsk utvikling er 3-5-årsalderen veldig sentral. Her skal barnet identifiseres, og overleve i omverdens normsystem. Det handler om å se konsekvensene av sine egne handlinger FØR handlingen utføres, noe som er en KOGNITIV PROSESS. Utviklingen av moralske handlinger og moralske vurderinger skjer i takt med utviklingen av barnets intellekt. Etter hvert som barnet blir eldre og utvikler sin intellekt, vil også moralen utvikles i takt med dette. Moralsk utvikling blir altså et spørsmål om lært atferd.

Den Amerikanske psykologiprofessoren Lawrense Kohlberg har en teori om nettopp dette om moralsk utvikling. Hans teori er en stadieteori, hvor hvert trinn er et mer omfattende system av kognitiv organisering enn det foregående trinnet. Stadiene kommer i en bestemt rekkefølge, og man kan ikke hoppe over noen av stadiene. Denne teorien kalles også KOGNITIV MORALTEORI.

Kohlbergs teori

Det førmoralske nivå (->7 år)

Stadium 1: Lydighet bassert på frykt for straff: Handlingens moral vurderes etter de fysiske konsekvensene.Stadium 2: Naiv egoisme: Barnet ser på andre som en tjener for å oppnå fordeler selv. ”Først meg, og så deg.”

Det konvensjonelle nivå (7-13 år)

Stadium 3: Snill gutt/snill pike-orientering: Barnet handler for å vinne andres annerkjennelse, ved å være ”snill”.

Stadium 4: Lov og orden-orientering: Riktig oppførsel er å gjøre sin  plikt, vise respekt for autoriteter og bidra til å opprettholde ro og orden. Faste autoriteter, lover og regler.

Det etterkonvensjonelle nivå         

Stadium 5: Orientering mot sosial overenskomst: Samfunnet bestemmer – det er ingen faste lover og regler.

Stadium 6: Orientering mot universelle etiske prinsipper: Rettferdighet, likhet og menneskeverd spiller en stor rolle. Rett og galt defineres ut fra egen samvittighet basert på etiske prinsipper.

Denne teorien til Kohlberg kan langt på vei forstås som en KOGNITIV UTVIKLINGSPROSESS slik Piaget beskriver den. (Imsen, 2009, s. 275-277). Det som er viktig med denne teorien, er at den ikke må tolkes altfor absolutt. Alle barn har visse fellestrekk i den moralske utviklingen i den forstand at de går igjennom alle stadiene i samme rekkefølge, men det er rom for individuelle forskjeller i denne utviklingen. Noen når for eksempel aldri ut over de første nivåene, og to barn på samme alderstrinn kan være på to helt ulike utviklingsnivå (dette er ofte pga. ulik oppdragelsespraksis)

Kognitiv utvikling

Kognitiv utvikling handler om tankeutvikling. Vår utvikling består av at de kognitive strukturene forandrer seg/utvikles. Det skjer gjennom adapsjon (tilpassing), enten assimilasjon eller akkomodasjon. (Imsen, 2009, s. 235) Piaget deler den kognitive utviklinga inn i fire ulike faser eller hovedperioder, hvor alle fire har sine særpreg. Denne teorien er på linje med den moralske utviklingen, en stadieteori.

Den sensorimotoriske perioden (0-2 år): I denne perioden er barnet selv sin beste og første læremester. Barnet tilpasser omgivelsene til seg selv (lekeklossen fungerer like bra som en bil, som det en lekebil gjør). Imitasjon er en viktig læringsprosess (lyder og lignende).           
 
Den preoperasjonelle perioden (2-7 år): Skjemaene fra det tidligere planet utvikles fra å være praktisk til mer mentale. Fysiske handlinger går over til å bli mentale tankehandlinger. I denne perioden utvikles også lydimitasjoner til et språk. Barnet bærer store preg av egosentrisitet, og er i liten grad i stand til å se et problem fra en annen persons synsvinkel. Barnet har også forstått hva som forventes ut fra ulike roller, og svarer dermed hva det tror vi ønsker at det skal svare.

Den konkret-operasjonelle perioden (7-11 år): Her dannes det en ny og grunnleggende struktur som muliggjør en mer fullstendig logikk. Tenking blir operasjonell, men fortsatt knyttet til ytre, kontrekte eksempler. I denne perioden danner også barnet evnetil klasifikasjon og ordning i rekkefølge. Begreper kan systematiseres, og man kan rangere i rekkefølge. 

Den formal-operasjonelle perioden (fra 11 år): Denne perioden skiller seg fra at tenkningen ikke lenger dreier seg om å manipulere internaliserte handlinger, men å manipulere ideer og antakelser på fritt grunnlag. Disse strukturene står på egne bein uavhengig av kontret støtte. Barnet er også i stand til å vurdere kritisk.          

I denne teorien om kognitiv utvikling, synes det klart, at det er en sammenheng mellom barnets alder og aktivitetenes form. Utviklingen forløper fra det fysiske og motoriske til det indre og symbolske. Dette er noe som er ulikt og varierer veldig fra elev til elev, og tilpasset opplæring spiller stor rolle når vi kommer til skolesammenheng og undervisning. (Imsen, 2009, s. 236-241)

Identitetsutvikling/Ungdomsalder

Hva er identitet? Identitet er en fornemmelse av hvem man er. Hvilke sosiale grupper man tilhører, og det kan være en indre tilstand man føler man tilhører.

Identitetsbegrepet har vært brukt mye av sosiologer for å vise hvordan vår tids skriftende livsbetingelser danner rammer for det indre sjelslivet, i tillegg til at det står sentralt i forbindelse med barn og unges utvikling mot moden, voksen personlighet. (Imsen, 2005, s.426)

Denne identitetsutviklingen skjer som regel på barne- og ungdomsskolen, hvor elevene befinner seg i alderen 10-16 år. Her opplever barna ofte sosiale grupperinger. Det behøver ikke alltid være lett å finne sin tilhørighet når man er i denne alderen, og mange leter etter sin identitet.

Over ser vi et tankekart, her er det ulike faktorer som er med på å påvirke hvert enkelts individ sin identitet. Identitet går ut på å kjenne seg selv. Man vil ha en følelse av å tilhøre noe, og være bevisst på sin egen tilhørighet og forankring. Erik Homburger Erikson har en teori som handler om personlighetens utvikling. Erikson har valgt å dele livsløpet inn i åtte perioder, hvor hver av dem har sin egen karakteristikk. Disse periodene har han valgt å kalle menneskets åtte aldrer. (Imsen, 2005, s. 433)

1. Spedbarnsalder og tillitt

2. Tidlig barndom og selvstendighet

3. Barndom, aktivitet og roller

4. Skolealder og arbeidsevne

5. Pubertet og identitetsdannelse

6. Ungdomsalder, vennskap og intimitet

7. Tidlig voksen alder: produktivitet

8. Moden alder: personlig integritet

 

Bilde hentet fra http://ndla.no/nb/node/3970

Den perioden vi konsentrerer oss om når det handler om identitet, er den femte perioden.

Dette er kanskje den mest omfattende av alle de åtte periodene. All tilliten, selvstendigheten, initiativet og arbeidsevnen som var tilegnet i tidlig barndom, må “prøves” på nytt for å tilpasses den nye helheten (Imsen, 2005, s.439)

Det som blir utfallet i denne perioden, er enten positivt,eller negativt. Det positive er at individet opplever identitet. Det er samspill mellom de hendelsene og bildene barnet ser nå og lærdommene barnet har hatt tidligere. Det er dette Erikson mener er “(...) testing av sitt dypeste indre mot en sosial verden”(Imsen, 2005, s.439) Individet kan også oppleve identitetsforvirring. “Det vil si at den unge har problemer med å “avgrense” seg selv og finne sin plass i den sosiale omverden”(Imsen, 2005, s.439). Det som ofte skjer da, er det som blir kalt “overidentifikasjon”. Her kommer vi igjen inn på det som handler om grupperinger og gjenger. Identiteten til den enkelte kan da lett bli glemt, ved at han eller hun “(...) identifiserer seg så sterkt med gjengens eller gruppens helter og heltinner at hans eller hennes egen identitet settes til side” (Imsen, 2005, s.439).

Læringsstiler og læringsstrategier

Hvert enkelt individ har sin egen måte å lære på, dette kalles en læringsstil. Piaget, Vygotsky og flere andre teoretikerne, bygger på det motsatte av en læringsstil. Teoretikerne “(...) forsøker å si noe om hvordan alle mennesker lærer (...)” (Imsen, 2005, s. 354). Dette er en kontrast og man må ikke forveksle læringsteorier med læringsstiler.

Individets personlige læringspreferanse er en viktig faktor for læring, om elevene skal lære noe, er det nødvendig at de av og til opplever læring som de foretrekker og føler at de lærer noe av. Noen synes det er best med den gode gammeldagse undervisningen på tavla, mens andre foretrekker film, bilde eller aktivitet som læringsform. Det kan altså være både visuelle og verbale undervisningsformer som er best for undervisning. Det er så mangt som spiller inn på elevens evne til å lære. Det kan ligge på det praktiske nivå, hvor bare lyder, klima og lysforholdene kan være en distraksjon (Imsen, 2005, s. 354)

En teori som skiller seg ut som mest kjent, er Dunn og Dunns læringsmodell. Denne teorien har tatt utgangspunkt i fem ulike hoveddimensjoner.

1. Miljømessig stimuli
2. Følelsesmessige stimuli
3. Sosiologiske faktorer
4. Persepsjonspreferanse
5. Psykologiske læringsprosesser

Denne modellen kan brukes som bakgrunn for tilpasset opplæring, da denne “Modellen er basert på det grunnsynet at elevene lærer best når de får tilpasset læringsmiljøet til sine induviduelle læringsstilpreferanser” (Imsen, 2005, s. 355).

Læringsstrategier derimot, “(...) er handlinger eller tanker som letter informasjonsbehandlingen slik at kunnskapstilegnelsen og gjenkallingen forberedes” (Imsen, 2005, s. 316). Læringsstrategier handler om hvordan en kan gå fram i prosessen. Det finnes her ulike strategier. Vi har repetisjonsstrategier, som brukes når man f.eks. skal lære seg navn på ting og personer. Når man skal lese gloser, tar man altså i bruk repetisjonsstrategien. Vi har også elaboreringsstrategier. Her går man litt dypere inn i minnet. Vi kan tenke på Piagets skjema hvor vi snakker om assimilasjon (Imsen, 2005, s. 317) Dette handler om å tolke det man lærer, og sammenligne det med det man allerede vet. Den tredje gruppen kalles organiseringsstrategier. Denne strategien “(...) er innrettet mot å skape oversikt, struktur og innbyrdes sammenheng i kunnskapen, eller å danne nye skjemaer der nytt og gammelt integreres på en ny måte” (Imsen, 2005, s.318). Her kan vi også se på teoretikeren Piaget sin teori om skjema. Man danner seg nye skjema, der den nye informasjonen integreres med den gamle.

Motivasjon

Motivasjon, ordet du hører i så mange sammenhenger. «Jeg er ikke motivert til å jobbe med matteleksen» eller «jeg er så motivert til å jobbe med musikken». Men hva er egentlig motivasjon? I følge Imsen defineres motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos invididet. Skal vi forstå menneskelig atferd, må vi derfor også forstå hva motivasjon er. (Imsen, 2012, s. 375) Og skal man, som i dette tilfellet, også forstå læring i skolen, må man ha kunnskap om elevenes motivasjon, fordi motivasjon er en viktig drivkraft i læringen. Det er sjelden man finner elever som presterer svært høyt uten at de er motiverte. (Manger m.flere, 2009, s.279)

Vi har to typer motivasjon: Indre motivasjon og ytre motivasjon. Indre motivasjon er den naturlige lysten og ønske om å nå et mål, der målet er motivasjon nok i seg selv. Mens den ytre motivasjonen styres mer av andre faktorer som ikke har så mye med selve aktiviteten å gjøre, men er mer opptatt av selve gevinsten. (Imsen, 2009, s.382) På samme måte som det finnes forskjellige typer motivasjon, finnes det forskjellige syn på motivasjon: Behavioristisk, humanistisk, kognitivt og sosiokulturelt syn på på motivasjon. Behaviorister legger vekt på ytre motivasjon som belønning og straff. Humanister vektlegger mennesket som meningssøkende med ulike medfødte behov som ligger bak motivasjonen. Kognitivt syn understreker hvordan tankene våre bidrar til å forme motivasjonen, mens et sosiokulturelt syn legger vekt på deltakelse og identitet i en sosial sammenheng. (Imsen, 2009, s. 380 & 381)

Fortolkningsteori

Men hva er det egentlig som gjør at noen elever går iherdig i gang med oppgavene med den største lyst, mens noen ikke oppfører seg ut i fra skolens normer og viser heller ikke særlig interesse for fagene? I følge Imsen vil to impulser melde seg i en prestasjonssituasjon. Det ene er lysten til å gå løs på oppgaven, den andre er angsten for å mislykkes. Hvis angsten blir sterkere enn ønsket om å lykkes , vil personen vegre seg og mangle motivasjon til å gå i gang med oppgaven. (Imsen, 2009 s. 394). Det er også en avgjørende faktor for prestasjonsmotivasjonen om eleven ser noe vits i å gjøre oppgaven, altså om eleven knytter noe verdi til målet.

Hvordan påvirkes motivasjonen når eleven gjør det dårlig på en prøve? Forstår eleven hvorfor han gjorde feil og er klar til å jobbe enda hardere på neste prøve, eller føler eleven seg «dum» å tenker at hans evner kan han ikke gjøre noe med? Det er dette attribusjonsteori eler fortolkningseori handler om. (Imsen, 2009, s. 451 & 452). De fleste tanker om årsaker til suksess og nederlag karakteriseres ved følgende tre dimensjoner: 1. Lokalisering 2. Stabilitet 3. Kontrollerbarhet. Lokalisering: Ligger årsaken til resultatet i eller utenfor han selv? Forstår eleven stoffet, men hadde en dårlig dag? Stabilitet: Er vanskelighetsgraden på faget lang utenfor elevens rekkevidde, slik at han må forvente å mislykkes også på neste prøve eller kan han gjøre noe med det? Kontrollbarhet: Kan eleven kontrollere årsaken? Har han mulighet til å forbedre sine resultater? (Imsen, 2009, s. 455 & 456)

Nettverksøkologi

På 1970-tallet omtalte teoretikeren og forskeren Bronfenbrenner sin teori som gikk ut på at individet best kan forstås av en kombinasjon mellom biologi og økologi. Dette er fenomener som ikke kan sees isolerte. Bronfenbrenners teori funderes på fire systemer. Mikro, meso ekso og makrosystemene. (Karlsdottir & Lysø, 2013, s. 140 & 141)

Mikrosystemet - Barnets regelmessige ferdselssted (Familie, barnehage, skole)
Mesosystemet - Relasjoner mellom nærmiljøer
Eksosystemet - Påvirker barnets utvikling uten at barnet deltar direkte i disse systemene (Foreldrene til barnets venner, kontakt mellom skole og hjem)
Makrosystemet -Samfunnrammer og oppvekstvilkår (Ressurser, muligheter, livsstiler) (Karlsdottir & Lysø, 2013, s.144-154)