PBL

PBL
Praksisgruppe 9

Redegjørelse for arbeidet i gruppa fram til fokus. Mål for arbeidet.

Vi ble tidlig enige i gruppa om at vi ønsket å fokusere arbeidet rundt ungdoms bruk av sosiale medier. Måten vi arbeidet oss fram til dette var gjennom samtale og med fokus på relevant pensumlitteratur. Dette er et dagsaktuelt tema som vi ønsket å kikke nærmere på. Sosiale medier er en viktig del av ungdoms hverdag, og som fremtidige lærere vil det være viktig at vi har en innsikt og kunnskap knyttet til dette. Etter samtale i gruppa og med veileder, kom vi fram til at vi ønsket å snevre inn fokuset til å handle om selvtillit knyttet til bruk av sosiale medier. Vårt mål for arbeidet ble derfor å finne ut mer om hvordan ungdoms selvtillit blir påvirket av sosiale medier.
Begrunnelse for valg av problemstilling. Interesse, tema i studiet?

Vår problemstilling ble derfor: “Hvordan påvirkes ungdoms selvtillit av tilbakemeldingene de får fra sosiale medier?” Med tilbakemeldinger mener vi i form av såkalte likes eller kommentarer fra andre. Vi har selv vært aktive på sosiale medier i mange år og synes det var interessant å se nærmere på hvordan det er for dagens unge å vokse opp med dette såkalte fenomenet.

Hvordan fant dere kunnskaper om emnet?

For å finne kunnskap om emnet benyttet vi oss av litteratur fra både pensum og internett.
-“Elevens verden” (kap. 16) om selvoppfatning og identitet (s.413-447)

- “Risiko og forhandlinger” (kap. 7) om marginalisering, hvor vi hentet relevant informasjon om signifikante andre (s.132-133). Vi intervjuet også fire jenter i alderen 15-16 år. Her er et utdrag fra intervjuet:
Hvordan blir din selvtillit påvirket av tilbakemeldinger du får på sosiale medier?
Une, 16 år: “Jeg blir glad når jeg får mange likes og kommentarer på det jeg legger ut. Dersom jeg ikke får så mye respons, velger jeg å slette innlegget. Dette er fordi jeg ikke vil at folk skal oppfatte meg som en person uten venner. Jeg blir ikke lei meg om jeg ikke får mange likes kommentarer. Jeg blir litt skuffet der og da, men det varer ikke lenge. Det gjør bra respons, den er med på å bygge opp selvtilliten min.”

Ane, 15 år: “Den blir påvirket i stor grad. Jeg liker å tro at jeg ikke bryr meg så veldig, men jeg sammenligner meg hele tiden med vennene mine. Dette gjelder også på sosiale medier, og antall "likes" jeg får på bildene mine i forhold til dem.”

Styrker/svekker antall "likes" selvtilliten din?

Une, 16 år: “Ja de styrker, men nei de svekker ikke. På instagram betyr de som nevnt mindre for meg, det er jo bare et bilde, og jeg følger ikke så mange så har heller ikke så mange følgere. Samtidig blir jeg kjempeglad hvis mange liker bildet jeg har lagt ut. På facebook har jeg flere venner og derfor legger jeg ikke ut ting til vanlig i en slags frykt for å ikke få nok likes. Men om jeg ikke får så mange likes som planlagt så gjør det ingen ting, vil bare ikke bli sett på som en slags taper. Om jeg får nok likes til å være fornøyd så styrkes selvtilliten, men ikke mer enn andre ting kan gjøre. Det føles ut som jeg svever på en gylden sky der og da, men etter en stund er det på en måte glemt. Det er en slags selvtillitsboost”.
Ane, 15 år: “Ja, om jeg får flere "likes" enn forventet eller færre "likes" enn forventet påvirker selvtilliten min, spesielt hvis det er et bilde av meg, da påvirker det selvtilliten min i forhold til utseende ganske mye. Jeg føler jo at det var et fint bilde hvis jeg får overraskende mye "likes", og at det ikke var det hvis jeg får færre "likes enn forventet". Jeg kan gå fra å føle meg super til ganske nedtrykt”.

Når vi ser på svarene vi fikk fra jentene, ser vi tydelig at det er store forventninger til deres aktivitet på sosiale medier. Ane sier: “Ja, om jeg får flere "likes" enn forventet eller færre "likes" enn forventet påvirkes selvtilliten min, spesielt hvis det er et bilde av meg, da påvirker det selvtilliten min i forhold til utseende ganske mye”. Spørsmålstegnet vi setter da er, hvor kommer disse forventningene fra?

Hvordan gikk dere frem?

Etter at vi hadde bestemt oss for problemstilling, kikket vi nærmere på pensum. Vi ville se hva pensumteorien skrev om emnet vi skulle se nærmere på gjennom intervju. Dermed ville vi sammenligne teori og praksis. Kunne noe av teorien fra pensum være utdatert da utviklingen på sosiale medier går svært raskt, og det kan være vanskelig for fagpersoner å henge med?

Hva fant dere ut? Hvilken ny kunnskap fikk dere?
Vi fikk bekreftet at våre intervjuobjekt blir sterkt påvirket av sosiale medier. Deres selvoppfatning blir i stor grad styrt av responsen de får gjennom sosiale medier og antall likes. Selvoppfatning blir i Elevens verden definert som de oppfatninger, refleksjoner og følelser personen har om seg selv som objekt. Dette fikk vi bekreftet gjennom vårt arbeid. Det er tydelig at ungdommenes oppfatninger, refleksjoner og følelser om seg selv er med på å styre deres selvoppfatning. Denne blir i stor grad påvirket av sosiale medier, noe som gjenspeiler samfunnet vi lever i i dag. Her er det snakk om ytre kilder til selvoppfatning. De svarene vi fikk av ungdommene var skremmende, dog noe forutsett. Det var tydelig at sosial anerkjennelse står veldig sentralt (Imsen, 2010, s.426).
George Herbert Mead har en teori som har fått navnet symbolsk interaksjonisme. Teorien forklarer hvordan det “objektive selvet” kommer i stand. Prosessen er også kalt “speilingsteori” og forklarer hvordan vi ikke observerer oss selv direkte, men isteden observerer andres reaksjoner på oss selv (Imsen, 2010, s.419). Meads teori passer godt overens med svarene vi fikk fra intervjuobjektene. For eksempel kan man trekke frem Anes svar, hvor hun skriver at hun sammenligner seg med vennene sine i forhold til “likes”. Hun bygger opp selvfølelsen sin opp mot hvor mange som liker bildene hennes, altså gjennom hva andre mener om henne. Dermed speiler hun seg selv i forhold til hvordan andre oppfatter henne i forhold til andre.

Hvilken litteratur ble brukt?

Heggen, K. (2012) Risiko og forhandlinger -Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag

Imsen, G. (2010) Elevens verden -innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget
NTNU. (2014). Hentet 3.november 2014 fra http://forskning.no/internett-informasjonsteknologi/2014/09/likes-pavirker-humoret
Innsamlet data (empiri) og teori

Ift. teorien henviser vi til “hvor fant dere kunnskap om emnet”. Når det kommer til empiri, har vi lagt ved et eget vedlegg (da intervjuet er for langt til å kunne ha med i dette dokumentet). Svarene vi fikk av jentene var grundige, reflekterte og til en viss grad sjokkerende. Det er overraskende å se i hvor stor grad sosiale media påvirker ungdommene, selv om de er veldig bevisst denne påvirkningen. Refleksjonen knyttet opp mot egen selvtillit er kanskje også noe av det som gjenspeiler «generasjon prestasjon».